lørdag 11. juni 2011

Nyttig å vite om plantefarging:

Før jeg begynte å prøve meg fram med plantefarging, var det mange begreper som var helt gresk for meg. Noen av dem har jeg samlet her:
Alun: aluminiumkaliumsulfat 
I Norden har alun vært fremstilt av alunskifer, som man blant annet finner i Sør-Sverige. Brukes til beising for at garnet skal bli lysekte. Alun er også med å gi lysere, klarere farger.
Man bruker 100 gram alun til 500 gram garn. Det vil si 10 gram (en litt toppet teskje) per 50 grams nøste med garn.

Vinsten: kaliumhydrogentartrat KHC4H4O6   (hvitt pulver)
Dette er et plantesalt som framkommer under vinproduksjon.
Brukes til beisemiddel på røde farger, og er med å gir en jevnere farge og fin glans. Vinsten kan også brukes sammen med alun.
Potaske: kaliumcarbonat K2CO3
Er et salt som utvinnes fra asken fra løvtrær. 
Brukes til å gjøre gule og gyldne farger mørkere.
Jern-vitriol: jernsulfat FeSO4
Er et natursalt
Brukes til å gjøre farger mørkere og gjør gule farger til grå-grønne. 
Må behandles med forsiktighet fordi det sliter veldig på garnet.

Krapp: Rubia tinctoria (lat.) 
Krapp er en urtelignende vekst som blir ca. 1/2 meter høy. Den vokste opprinnelig på kalkholdige steder i Asia og Mellom-Amerika. Den ble så tatt med til Europa, og dyrkes nå her på kontinentet også.
Det røde fargestoffet alizarin dannes når man tørker rota. 
Man beiser garnet med alun, og kombinasjonen krapp/alun gir et meget lysekte garn. (Bildet har jeg lånt fra Handelshuset Nidaros)

Kochenillelus: er hun-lus som lever på av plantesaften på kaktuser blant annet i Mexico, Peru, Guatemala og Honduras. Lusene blir "høstet" en gang i året ved at man feier lusene forsiktig av kaktusene med pensel.  Til en kilo trenger man ca. 140.000 lus..... og på ett hektar kan man høste  en 300-400 kg. Kochenille er kostbart, men det er ikke så rart når man vet hvordan det "produseres" 

Fargestoffet i kochenillelus gir en lilla farge som er mye brukt blant annet i kosmetikk og søtsaker. Selve fargen kommer av karminsyre, kermessyre og flavokermessyre (laccainsyre).
Den brukes til å farge ull og silke med også, og hva man beiser garnet med er utslagsgivende for hvilken farge man får: alun gir lilla-toner og vinsten, tinn og aluminium gir klare røde farger.
(Bildet har jeg lånt fra Handelshuset Nidaros)

Blåtre er kjærneveden i haematoxylon campecheanum (lat.). Treet kan bli opptil 12 m høyt og vokser blant annet i Sør-Amerika, India og andre varme land.
(Bildet har jeg lånt fra Handelshuset Nidaros)

Det er treets harde, mørke kjerneved som inneholder haematoxylin, som omdannes til fargestoffet haematein under lagring. Man rasper veden for å framskynde prosessen. Fargen kan så kokes ut av treet. 


Blåtre kan farge ull, silke og bomull. 
Blåtre kan gi ulike farger etter hvilken beis man bruker; 
alun= blå/blålilla, tinn= fiolett, kobber og jern= sort

Hvilke farger kan vi få fra hvilke planter?

Jeg har fått en del spørsmål om hvilke planter man kan plukke til plantefarging, og hvilken farge det gir på garnet. Jeg er langt i fra noen ekspert, men jeg har gjort meg en noen erfaringer. Derfor kommer jeg til å legge inn her hvilke planter som gir hvilken farge, etter hvert som jeg farger mere framover også. Hvis noen vil lese mere detaljert om en bestemt farging, finner dere det under "etiketter" ;)
Noen av mine erfaringer så langt:

Bjørk: bruker bladene 
Beis: alun
Farge: klar gul

****
Bregner
Beis: alun
Farge: klar gul

****
Eik: bruker bladene
Beis: alun
Farge: varm gul

****
Hundekjeks: bruker stilk og blader
Beis:alun
Farge: klar gul

****
Hundekjeks: bruker stilk og blader
Beis: Vinsten
Farge: "varm beige"

****
Reinfann: stilk og blader (blomsten henger med)
Beis: Potaske
Farge: "skitten gul"

****
Rogn: blader
Beis: alun
Farge: klar gul

****
Røsslyng
Tallene på bilde ble litt vel små, men det er fra 1-4 fra venstre:
1. beiset med alun
2. beiset med vinsten
3. beiset med 15 gr. potaske til 100 gr. garn
4. beiset med 20 gr. potaske til 100 gr. garn


****
Grankongler + einerkvister
Beis: alun
Farge: varm beige
(dette er en kombinasjon vi prøvde bare for moroskyld fordi garnkonglene så ut til å gi lite farge på fargebadet)

****
Orebark: frisk bark
Skal gi brunt 
(har ingen vellykka resultater å vise til)

****
Krapp: kjøpes tørket (rot av krapptre)
Til venstre: beisa med alun
Farge: klar oransje
Til høyre: beisa med potaske + vinsten
Farge: varm gammelrosa

****
Så til noen fargekilder man ikke kan plukke selv:
 Kochenillelus
Beis: alun
her har vi ikke lagt i bløt knuste kochenillelus, 
og de ga derfor lite farge. 
*
NB: for å få et vellykket resultat med kochenillelus må lusene knuses og ligge i bløt i minst 24 timer før man koker dem ut. 
Se så mye farge man kan få da: 
Kochenillelus 
Beis: vinsten

****
Blåtre
Beis: alun
Min erfaring er at mengden blåtre 
avgjør hvor dyp/mørk farge man får